Prøvekjørt Mazda 3: Ufortjent usynlig

I det såkalt C-segmentet er konkurransen knallhard, og lettere blir det ikke å delta uten elbil eler plug-in hybrid, og det er synd, for Mazda 3 er en kjempefin bil som fortjener å synes bedre på salgsstatistikken.

Nå skyldes ikke dette Mazda, eller modellen 3´ern. Dette er nok en gang et eksempel på hvordan vårt noe særegne avgiftssystem ”straffer” biler med vanlig forbrenningsmotor – selv om den er aldri så drivstoffgjerrig og utslippsvennlig.

Så til bilen.

Mazda 3 har et design som er pent, litt sportslig og egentlig lett å like. Fronten er massiv og den elegante kromlisten som strekker seg fra underkant av grillen og inn i lykteglassene er iøynefallende og er god start på det videre designet som fortsetter med en elegant ”knekk, linje”, ja kall det hva du vil som starter bak hjulbuen foran og ender litt opp på hjulbuen for bakhjulene. Hekken har et eksosrør på hver side og de avlange baklysene er med på å skape en illusjon av at bilen er bredere enn den faktisk er.  Vi prøvekjørte bilen i toppversjonen Optimum som er svært godt utstyrt, og vi savnet ingen ting. LED-lys, adaptiv cruisekontroll, trafikkskiltgjenkjenning, bakkestartassistanse, autobrems ved rygging dersom noen springer ut i veien, lydanlegg fra BOSE, el.justerbare seter, blindsonevarsling, kjørefeltassistent, head-up display i farger, rattvarme, lyst lekkert skinninteriør ispedd elegante kromdetaljer her og der.

Kjekt med head-up display

Instrumenteringen er analog med tradisjonell turteller og hastighetsmåler og i ”3de klokke” er det et lite fargedisplay som viser ulike informasjon fra kjørecomputeren.

Infotainmentskjermen er høyt plassert og man behøver ikke flytte blikket langt fra veien for å lese av nødvendig informasjon der, nå er jo bilen en gang utstyrt med head-up display, så det meste av informasjonen er uansett tilgjengelig midt i synsfeltet.

 

Gøyal å kjøre

Under panseret finner vi en flott 2-liters bensinmotor på 120 hk, og det er hovedforklaringen på hvorfor bilen er såpass lettbent og morsom å kjøre. Det relativt store sylindervolumet gjør at motoren har krefter over et bredt område av turtallsregisteret. Ulempen er selvsagt at bilen blir noe mer kostbar enn dersom den hadde hatt en 1,0 eller 1,5-liters motor. Testbilen var utstyrt med 6-trinns automatgirkasse som etter mine begreper passat som hånd i hanske på denne bilen. I midtkonsollen finnes også en liten bryter hvor man velger mellom normal og sport, og i sistnevnte blir bilen enda litt kvikkere med blant annet økt gassrespons. Mazda oppgir at denne motoren sluker 0,56 liter pr.mil, noe som synes å være i tråd med våre egne uhøytidlige og ikke vitenskapelig beviste forbruksmålinger. Bilen har et fint avstemt understell og heller nok mer mot det komfortable enn det sporty, selv om motoren og bilen i sport-modus viser spennende takter.

Vi hadde også gjerne sett at Mazda hadde brukt noen kroner ekstra på støyisolering, selv om det skal sies at testbilen rullet på 19 tommers hjul, og 18 tommere er nok et bedre valg i så måte.

Veiledende pris på testbilen er 309.100 kroner uten levering, og dette synes vi er en ganske god deal til en så vidt godt utstyrt bil i C-segmentet

 

Lik, del og følg oss:

Legg igjen en kommentar